Hvorfor vi er fascinert av kriminell psykologi

kriminell-psykologi

Med den imponerende populariteten til TV-serier somCSIogCriminal Minds, det er trygt å si at mange av oss er helt fascinert av psykologi av kriminalitet. Vi vil vite nøyaktig hva som setter en person på banen for å bryte loven eller forårsake voldelig skade på andre. Det er den slags ting vi egentlig ikke gjørønskerå se på, men samtidig kan vi ikke se bort.





Men kriminell psykologi er mer enn bare en menneskelig fascinasjon. Det er et arbeidsfelt for mange mennesker og har en viktig rolle i rettssystemet. Når alt kommer til alt, hjelper det å avdekke kriminellers motivasjon og psykologiske tilstander med å løse forbrytelser og dømme kriminelle. Kanskje viktigst, å forstå de psykologiske motivasjonene bak mennesker som begår forbrytelser, er et viktig skritt mot forebygging av kriminalitet.

Hva er kriminell psykologi?

Grovt sett kriminelt psykologi er studiet av hvordan det kriminelle sinnet og psyke fungerer. Kriminell psykologi er nært knyttet til rettspsykologi. For mange er de to det samme.





De American Psychological Association (APA) definerer rettspsykologi som 'anvendelse av kliniske spesialiteter på den juridiske arenaen.' Kriminalsykologeksperter jobber ofte med politimyndigheter for å løse forbrytelser. De kan utføre psykologiske vurderinger av dømte kriminelle og utvikle psykologiske behandlingsplaner. Straffepsykologi inkluderer også forskning og forslag til hvordan begreper innen kriminell psykologi kan brukes på praksis med rettshåndhevelse.

Rettsmedisinske psykologer er ekspertene som ofte ansettes av politimyndigheter for å hjelpe til med å løse forbrytelser og forstå det kriminelle sinnet, men kriminelle antropologer kan også være ansatt.



Hva er en kriminell psykolog?

De aller fleste kriminelle psykologer er rettsmedisinske psykologer. Rettsmedisinske psykologer har spesifikk opplæring i både psykologi til mennesker som er involvert i forbrytelsene, samt opplæring i hvordan rettssystemet fungerer. Selv om rettspsykologer kommer fra en rekke bakgrunner, må de ha doktorgrader i psykologi (enten en doktorgrad eller en PsyD). Mange har også jus (J.D.) grader.

Rettsmedisinske psykologer jobber i en rekke miljøer, inkludert mentale helseinstitusjoner, fengsler, offentlige etater, skoler, rådgivningsprogrammer og advokatfirmaer. De må ha sterke kliniske ferdigheter så vel som solide kommunikasjonsevner, som de ofte kalles for å vitne i rettsmiljøer. Rettsmedisinske psykologer jobber ofte tett med rettshåndhevelse og kan trene fengselspersonell, advokater og advokater.

I tillegg jobber rettspsykologer ofte direkte med dømte kriminelle i psykiske helsemiljøer. De kan gi individuell rådgivning, gruppevisning, sinnehåndteringskurs, rehabiliteringstjenester, screening og vurderinger. De gir ofte veiledning under forvaringstvister og kan foreskrive retningslinjer for behandling av innsatte og dømte kriminelle.

Hvilken rolle spiller kriminell psykologi i rettshåndhevelse?

En av de mest innflytelsesrike rollene en kriminell psykolog (vanligvis en rettsmedisinsk psykolog) har, er å hjelpe politimyndigheter med å gjenkjenne tilfeller av kriminell galskap ('mens rea'). Det amerikanske rettssystemet bestemmer at en person ikke er ansvarlig for en forbrytelse hvis han eller hun ikke hadde et sunt sinn da forbrytelsen ble begått. En rettsmedisinsk psykolog kan gi råd til rettshåndhevelse, advokater, dommere og juryer for å hjelpe dem med å pakke ut den siktede kriminals sinnstilstand på tidspunktet for forbrytelsen.

Kriminalsykologer kan også spille en rolle i hvordan kriminelle blir sett på og behandlet. Veldig ofte, mentalt syk og psykose går hånd i hånd med kriminell oppførsel. Forskning på hjernen til kriminelle har hjulpet oss med å få en bedre forståelse av hva som forårsaker kriminell og voldelig oppførsel, samt hvordan vi skal gjenkjenne og behandle atferden - forhåpentligvis før personen begår en forbrytelse.

negative symptomer på schizofreni 5 a

Kriminalsykologer kan identifisere ungdommer som står i fare for å bli kriminelle gjerningsmenn senere i livet og tilby forebyggende tjenester for dem. Eksempel på en studie publisert i American Journal of Psychology fant at 3-åringer som deltok i berikelsesprogrammer med vekt på sunne ernæringsvaner, trening og kognitive ferdigheter, hadde en reduksjon på 34% i kriminell atferd i en alder av 23 år, sammenlignet med en kontrollgruppe.

Andre studier har sett på den positive virkningen av trening og ernæring på de psykologiske profilene til fengselsinnsatte. For eksempel en studie av britiske fanger, publisert i British Journal of Psychiatry , fant at å gi vitamintilskudd til innsatte reduserte straffbare forhold med 26%.

Dette er bare noen få eksempler på lovende forskning som kan ha potensielt positive applikasjoner for samfunnet vårt, samt funksjonen til vårt strafferettssystem. Det er tydelig at kriminell psykologi er mer enn bare en hjertestoppende episode av et krimshow. Kriminalsykologer har en viktig rolle å spille når det gjelder å gjøre verden til et tryggere sted og beskytte det mentale velværet til mennesker som står i fare for å bryte loven.